Når lysene slukkes

No har klokkene stilna, songen forstumma

Mørket har falt over jord

Det er jul, det skal feirast, men ikkje som før

for ein plass står tom rundt vårt bord

Og eg tenke på livet, og gleda du gav oss

Som eg sakna at du er her

Ser ditt smil gjennom tårer, høyre di stemma

Det er nesten som du er nær

Når lysene slukkes, og mørket har falt

Då kjenner eg smerta og savnet

Når lysene slukkes og gjester har gått

Då treng eg handa som løftar meg opp

Då treng eg håpet om himmelen

For slekta skal komme og slekta skal gå

Det er sånn livet er på vår jord

Men det evige håpet er gjemt i mitt hjerte

Og du nære det med dine ord

At ein dag skal me møtast bak mørkre som skil oss

At ein dag skal me sjåast igjen

Det er løftet som strålar for barnet i krybba

Det er derfor Han sendte sin Son

Skrive av Martin Alfsen med tanke på 22. juli, og sunge av Christer Mørkved og Linn Røen sammen med Reflex. Nydelig sang!